Hvorfor "rette raketter" mot noe?

Rakettene er rettet mot...

Tenk over dette uttrykket. Vi hører det ofte på nyhetene, men hva betyr det i praksis? Står det noen gubber å veiver på en sveiv for å snu rakettene mot et nytt mål? Er dette noe som tar så lang tid at det å være standard mål er mye mer risikofylt enn å ikke være det?

I praksis så er rakettene rettet rett opp. Målet er noe de beveger seg mot når de har nådd riktig høyde. Målet er koordinater som er satt i rakettens styringssystem, som rett og slett er en datamaskin.

Hvor lang tid tar det å endre mål? Eller: Hvor lang tid tar det å punche inn nye koordinater og få raketten til å bevege seg mot et nytt nål? Timer? Minutter? Sekunder?
Det at et rakettsystem er rettet mot ett eller annet er et uttrykk ment for å skremme oss, og har overhodet ingen praktisk betydning.

Hvorfor kildesortering?

Leste i Dagsavisen her at tankesmia Liblab foreslår å fjerne miljøskatter og avgifter til fordel for noe de kaller "grønn lønn". Dvs at man i stedet for å betale for å være miljøsvin skal man tjene på ikke å være det. Det er dette Gard Lindseth i Liblab kaller å tenke stort og visjonært. Hm.

Da jeg bodde i Arendal var den pålagte kildesorteringen så finmasket at det å kaste søppel føltes mer som å legge et puslespill. Matavfall hit, plast dit, papir og plast klistret sammen... hvor kan jeg kaste det? Kildesortering av den ekstreme sorten. Av den sorten man blir irritert av.

I min postkasse mottar jeg mengder med "spam" i form av uønsket reklame. Jeg har satt på merke om at jeg ikke ønsker det, allikevel dumpes det ned i postkassen og jeg må ta ansvaret for å deponere det sammen med papiravfall.

Jeg har ingen problemer med at vi skal bidra med å gjøre miljøet bedre, dette selv om jeg ikke kjøper alt hysteriet omkring det. Det jeg har problemer med er hvordan man løser dette. Og jeg ble derfor veldig skuffet når en tankesmie ikke evner å tenke lengre enn det Liblab her har gjort.

Det som skjer er at vi overlater alt ansvaret til forbrukeren. Det er forbrukeren som skal være bevisst og som skal ta jobben med å sortere avfall. Det er forbrukeren som skal være miljøvennlig. Hvilke krav stiller vi til produsenten? Hvilket ansvar har de?

Hva om tankesmien Liblab tenkte litt lengre og satte seg som mål å finne flest mulig alternative løsninger for samtlige produksjonsledd? Hva om de analyserte hvilke muligheter vi har for å flytte ansvaret fra forbrukeren til produsenten?

Hva om tankesmien Liblab vurderte mulige konsekvenser av:

• En kraftig avgift på all form for papirbasert reklame (ville redusert forbruket av papir)?
• En kraftig avgift på all form for innpakning som har en nedbrytningstid over en viss grense (vi tenker jo pris når vi handler)?
• Hvilke andre ledd i distribusjonen kan delta i å bedre miljøet, og hvordan kan de best motiveres for det?

Jeg bidrar gjerne med å sortere avfall, men jeg aksepterer ikke at alt ansvar tres nedover meg mens man fritar andre ledd i syklusen...

Link til artikkelen i Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article363765.ece

Hvorfor gi "ting" til hverandre?

Ting.

Overrekkes gjerne sammen med ordene "Gratulerer med dagen" eller "God Jul". Jeg har ikke bedt om de. Trenger de ikke. Og vet at jeg aldri kommer til å bruke de. Allikevel er det forventet at jeg skal smile, si takk og late som jeg er glad.

For en del år siden ble jeg spurt hva jeg ønsket meg til jul: "Å slippe å få julegaver og slippe å gi julegaver". Like ille som ting i seg selv, er forventningen om at man skal bruke tid og penger på å finne noe mer eller mindre ubrukelig å gi... Bare fordi en eller annen dato har dukket opp. Morsdag, farsdag, julaften, bursdager.

I kjellerboden har jeg et par tre pappesker med ting. Pakket ned for aldri å bli pakket opp igjen. De har vært med på flere flyttelass, men nå er det stopp. Ved neste flytting skal samtlige uåpnede pappesker kjøres rett på søppelmottaket.

Skal man først gi noe, så gi noe som ikke samler støv. Gi heller litt av seg selv. Et måltid med god hjemmelaget mat og en god diskusjon over noen pils, er mye mer verdt enn ting. Og det samler det ikke støv, bare gode minner.

Fordelene med den Svenske avlyttingsloven...

Det har vært mye skriverier om den loven som gir Försvarets radioanstalt (FRA) i Sverige muligheter til å avlytte all Internet trafikk som passerer grensen. I praksis vil det si at de har tilgang til store deler av den trafikken vi i Norge sender ut i verden.

Jeg har enda ikke sett noen skrive om de positive effektene av denne loven, noe jeg har tenkt å gjøre noe med her.

Det er ingen hemmelighet at det faktisk foregår avlytting på nett, men vi har ingen oversikt over hvem som avlytter hva. At Sverige er så åpne som de er, er faktisk noe de bør ha ros for -- uavhengig av om vi er enig i loven eller ikke. Det ville vært mye værre om de hadde hemmeligstemplet loven og ikke informert noen om mulighetene de gir sin sikkerhetstjeneste.

En stor fordel med loven er at avlyttingen kommer mye nærmere oss. Fordel? Ja faktisk. Med fordel mener jeg at flere faktisk blir klar over at det sitter myndigheter med mulighet for å lese all vår komunikasjon på nett. Bassert på egne meninger om avlytting og hva jeg ser andre mener, så er det ingen som liker dette (noe som er årsaken til at de protesterer mot lovendringen).

Når vi er klar over at kommunikasjonen vår kan bli avlyttet, fører det til to ting:

• Vi protesterer mot loven i håp om at de ikke får lov til å foreta avlytting av vår kommunikasjon.
• Vi søker måter å beskytte kommunikasjonen vår, slik at den blir utilgjengelig for de som driver avlytting.

Vinner vi frem med det første punktet, så gjør vi mest sannsynlig ikke noe med det andre punktet. Og det er dette som er årsaken til at jeg faktisk håper at protestene ikke vinner gjennom: Vi må søke måter å beskytte kommunikasjonen vår på! Og her er den Svenske FRA loven til stor hjelp da den på en nydelig måte synliggjør behovet for å bruke sterk kryptering.

Desverre så er de tekniske hjelpemidlene for kryptering av kommunikasjonen vår, vanskelig tilgjengelig. Dvs, vi som er teknisk anlagt får til dette, men det er vanskelig tilgjengelig for de som ikke innehar teknisk kompetanse. Dette gjør at det vil bli et behov for lett tilgjengelige og brukervennlige måter å bruke kryptering på, mao det åpner seg et marked for de som er interessert i å tilby gode løsninger for dette.

Når mamma begynner å sende mail kryptert til meg, vet jeg at vi har kommet et langt skritt nærmere målet.